EN TIDSBILDE-HISTORIE

Førti års bergenshistorie, tidsbilder fra 1950 til 1989, alt dokumentert ved hjelp av
Bergens Tidendes skattkammer av et fotoarkiv – og Bodoni Forlag.

Juni 1950: Sjømannsmonumentet avdukes
Juli 1953: En isbjørn skapte drama i Vågen
1987: Sissel sin juleplate solgte mer enn 500.000 eks
August 1980: Den tyske krimseriehelten Horst Tappert besøkte Bergen

Det begynte med «Da verden kom til Bergen» i 2008, så «Tid for faner og frigjøring» i 2009, «Folkefest og fellesskap» i 2011 og «Jubel og japper» i 2012. Fire bøker med mer enn tusen sider folkelig byhistorie. Et stort bergensbibliotek i bilder.

Men det begynte egentlig noen år før 2008, med BTs ganske langstrakte serie med arbeidstittelen «Tidsbilder». Med mellomrom brakte avisen gamle og glemte bilder, hentet fra like gamle og glemte arkiver. Tema for tema ble dokumentert; Barns lek i byen, klærne vi gikk i, trikkene i bygatene, pop-revolusjonen, kafeer og kollisjoner – og kjentfolk fra før de ble kalt kjendiser. Ordfører Harry Hansen var den første.

Mange likte disse tilbakeblikkene, og ideen om en bok dukket opp. BT-ledelsen likte det også, Bodoni Forlag ble koblet på og arbeidet satt i gang høsten 2007. Medarbeiderne som ble satt på jobben var fotograf Knut Strand, arkivansvarlig Torleif Trettenes og journalistene Frode Bjerkestrand og Truls Synnestvedt. 1960-årene ble øremerket som første tiår som skulle dokumenteres. Fem år senere er den ene boken blitt til fire – og førti år på plass mellom permene.

Fotoarkivet var en skattkiste som bare lå og ventet på å bli gravd fram. Bergens Tidende hadde tatt byen på pulsen, hver time, hver dag, år etter år. Fotografene hadde vært der de skulle være, og skildret byen i hverdag og fest.

Her var bolignøden og barakkene. De morske menn i 1. mai-togene. Ulriksbanen som ble åpnet. Russeprinsessene. Branns lykke og ulykke. Trikken som plutselig ikke var der. Kolonihagen på Slettebakken. Ungdomsfestivaler. Flåtebesøk. Feriekoloniene. Landås som kom, Solheimsviken som forsvant. Menn med stive hatter, kvinner ved grytene. Hjallis og 20.000 bergensere på Myravannet. Else Kolderup, Audun Hetland, Kniksen, Rolf Berntzen – og Sissel. Fanajakker og splitter nye Flesland. Byen som brente og byen som ble bygget. Kaggetømmere og bossmenn. Tjønneland, Michelsen, Harry’en, Eilertsen og Bengt Martin – ordførerne våre. Buekorpsene og Bergensbanen.

Heldigvis hadde Bergens Tidende fremdeles folk som «kunne» arkivet. For eksempel Knut Strand og Torleif Trettenes, begge med en mannsalder hver bak seg i avisen, Knut Strand allerede fra 1960-årene.

De gikk løs på store rom med skuffer og skap, med høye og lange reoler fulle av pappesker med numre og navn på. Gamle, gulnete papirbilder i store og små konvolutter – esker i hundretall med negativfilmer. Alt systematisert og arkivert med de forskjelligste henvisninger på lange lister. Helt umulig å finne ut av for en nybegynner.

I tillegg befinner arkivet seg på forskjellige steder i BT-huset, man må være lommekjent for å kunne vite hva som er hvor. Og ikke minst, hvor er nøklene til alle disse skapene og skuffene, der negativene fra avisens mange fotografer gjennom tidende oppbevares – Erik Berglunds bilder, Dag Bæverfjords bilder, Arne Nilsens bilder, Sverre Mo sine bilder. For ikke å snakke om Hilmar Birkhaug og Knut Omdals bilder, selve indrefileten?

Ingen fare! Knut Strand og Torleif Trettenes visste det! Og da arbeidet med den første boken startet sent på høsten 2007 ble prosjektkontoret i Bergens Tidendes gradvis, men ganske fort, fylt med esker, kasser og bokser – alle stappfulle av papirbilder og negativfilmer. På veggene kom det opp lange ønskelister, og lysbordet ble aldri slukket.

Samtidig begynte de to journalistene å spole seg gjennom alle 1960-tallets aviser på mikrofilm. Det måtte jo stå noe under tidsbildene.

Avisene fra 2. januar 1960 til 31. desember 1969 ble saumfart. Fra dag til dag, uke til uke og måned til måned. Titusenvis av avissider ble gjennomgått med mysende øyne på skjermen. Var her noe å hente som kunne illustrere dagliglivet i Bergen i 1960-årene? Kollisjoner på glattisen, mannekengoppvisninger på Hotel Bristol, guttehytter på Nordnes, russestyrer, hullete veier i Mathopen, Kurt Foss og Reidar Bøe på visitt, Festspill-gøy, Hansa-merker, rævediltere, Lynturneringen, Khrutsjov på besøk, Pengelotteriet, Fjordabåter, skolefrokost med flaskemelk og tran?

Det meste ble funnet. Og samtidig som journalistene fant sine godbiter, fant Knut Strand og Torleif Trettenes sine – bilder som journalistene ikke hadde funnet i sin gjennomgang av mikrofilmene. Og så var det på’an igjen med mikrofilmen, for å finne disse sakene også.

Og på denne måten ble boken en blanding av funn i mikrofilmer – og funn i de mange eskene, kassene og kartongene som de to herrene Strand og Trettenes gravde seg ned i. Titusenvis av negativer ble lagt på lysbordet for gransking. I første omgang ble mellom 1.000 og 1.500 1960-tallsbilder scannet og bearbeidet. Av disse «overlevde» ca. 300 da det endelige utvalget var gjort.

Den største utfordringen med de veldig mange svart/hvitt-negativene var den ofte slette tilstand de var i. Årene hadde ikke fart pent med de arkiverte filmene. Hvert negativbilde hadde gjerne tusenvis av streker og prikker, og Knut Strand måtte bruke tusenvis av arbeidstimer for å få dem i presentabel stand. Noe han til de grader har klart. Også i de mange tilfellene der gamle dagers mørkeromsarbeid av forståelige grunner hadde gått fort for seg, og kjemikalier satt sine spor. På bildene som vises i de fire tidsbildebøkene, er alle disse lytene forsvunnet, prikket vekk, bokstavelig talt.

En ny utfordring oppsto i løpet av arbeidet med 1980-tallsboken. Fargebildene gjorde sitt inntog for alvor i avisen fra midtveis i dette tiåret. Mange av disse bildene var heller ikke arkivert med tanke på at det skulle lages bok av dem 30 år senere. Men igjen gikk Knut Strand løs på oppgaven med Photoshop og fryktløshet. Og sammen med arkivansvarlig Torleif Trettenes klarte han å dokumentere også 1980-årene slik de fortonte seg i BT den gang …

Samtidig som dette nitide arbeidet pågikk, ble det skrevet korte historier til bildene som skulle på trykk. Tekstene tok utgangspunkt i artiklene som hadde fulgt bildene i avisen den gang, slik at også de ble en slags tidsbilder. Sitater fra disse artiklene ble hentet ut, og flettet sammen med korte journalistiske bemerkninger, med litt glimt i pennen når det var på sin plass.

De tre neste bøkene – i 2009, 2011 og 2012 – ble alle laget over samme lest som den første. Men litt raskere gikk det, ettersom arbeidsrutinene var på plass. Men tre-fire måneder på prosjektkontoret gikk det med til hver bok, dessuten mye etterarbeid i form av redigering og ikke minst design. Geir Goosen ble betrodd arbeidet med å designe 1960-boken, en oppgave han løste så suverent at han også fikk designe de tre neste, med andre ord alle. Goosen Design ga bøkene både en seriøs, men samtidig lett stil.

Mens Bergens Tidende var utgiver av de to første bøkene, og Bodoni sto for trykk og distribusjon, har Bodoni Forlag vært utgiver av de to siste bøkene, i tett samarbeid med Bergens Tidende. Forlagsredaktør Jo Gjerstad gikk samtidig inn i redaksjonen, som ytterligere en garantist for at det bergenske tonefallet og de bergenske fakta var ivaretatt på best tenkelig måte.

For alle som har vært med på prosjektet har det vært gledelig å kunne slå fast at bergenserne har tatt imot bøkene med åpne armer og nedslåtte paraplyer. Bøkene renner ut fra både bokhandlerne og BT-ekspedisjonen, og de tre første «Tidsbildene» har solgt i om lag 25.000 eksemplarer. Da 1960-tallsboken kom i 2008 kunne opptil flere fortelle at de hadde fått fire eksemplarer i julegave! Og 1980-tallsboken vil forhåpentligvis ikke gjøre skam på sine litt eldre boksøsken!

Truls Synnestvedt

Utviklet av Bodoni